Vi forsov oss i dag,
igjen!
Jeg måtte kjøre Victoria til skolen, og det siste de to minste spurte om før jeg satte meg i bilen var;
"kan vi få makaroni med brun saus på?"
Hvorpå jeg svarte;
"Nei, ikke til frokost!!"
Når jeg kom hjem satt de under spisebordet og spiste makaroni med brun saus!!
Da kom jeg på Adam og Eva i edens hage.
De spista av eplet som Gud hadde sagt de ikke fikk spise av,
og når de hørte at Gud kom gjemte de seg!
Hvorfor?
Fordi de visste at de hadde gjort noe galt.
Og sånn er vi fortsatt,
til tross for at vi vet at Jesus har tatt all vår synd på korset så vi kan stå feilfrie og hellige fremfor Gud.
Det er fortsatt vår synd som skiller oss fra Gud.
Den enete forskjellen er at denne gangen er det ikke Gud som støter oss bort fordi vi er så full av synd.
Denne gangen er det vi som gjemmer oss for Gud fordi vi er så full av synd.
Når vi har gjort noe galt, noe vi vet at Gud ikke setter særlig stor pris på,
da trekker vi oss bort fra han.
Bevisst eller ubevisst.
Fordi vi er flaue, sinte på oss selv og ikke synes vi fortjener å bli elsket av Gud.
Men istedenfor å gjemme oss for Gud og trekke oss unna han,
burde vi heller be om tilgivelse, leve i lyset.
Det er jo det han ønsker!
Han står med åpne armer og venter på din bønn.
For Gud er bare en bønn unna.
Alltid.
Uansett.
1. mos. 2:8-9
Da hørte de Herren Gud som vandret i hageni den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte segfor ham mellom trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham; "Hvor er du?"
1. Joh. 1:9
Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
