Fordi Gud har gjort det!

Du er vakker fordi Gud har skapt deg.

Fordi han har vevet deg sammen på skremmende underfullt vis i mors mage.
Fordi han har satt deg sammen
-helt unik.

Ingen er som deg!
Ingen


Ikke noe annet menneske på denne jorda er som du.
Av alle millliardene
er du unik!
Enestående

Hvorfor vil du passe inn i en boks som ikke er laget for deg?
Hvorfor vil du tilpasse deg samfunnets regler som ingen mennesker kan tilpasses?
Hvorfor blir livet et strev etter det uoppnåelige?

Har Gud skapt oss så forskjellige for at vi skal streve etter å bli like?
Eller kan det tenkes at Han hadde ment at vi skulle være forskjellige?

Se på deg selv.
DINE gaver
DINE talenter
DINE egenskaper
DITT utseende

Det er deg!

Strev etter å bli det beste du kan bli.
Strev etter å bli den beste utgaven av DEG!

Istedenfor å se på de gavene og talentene de rundt deg har,
og prøve å etterligne de,
se på de du allerede har fått lagt ned i deg.

Vær en god original av deg selv,
istedenfor en dårlig kopi av noen andre.

Bare du skal være du!


"For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende,
underfullt vis.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel.
Mine ben var ikke skjult for deg
da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp.
Du så meg den gang
jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet."

Salme 139:13-16

Min Jesus!

Jesus.
Min Jesus!
Hvordan er du?

Noen ganger kan man tro at du står der og ser på oss når vi sitter nederst i den tørre brønnen og ikke klarer å klatre opp. At du bare venter på at vi skal kave og rope og klatre og falle og prøve og prøve...

"Halloo!! Jeg står her oppe og venter på deg, kom deg opp i lyset da!
Da vil alt bli så mye bedre for deg! Kom da!"

Er du sånn?
Jeg tror ikke det.
Ikke min Jesus.

For mer enn en gang har jeg opplevd at du ikke står der og venter og ser på meg der jeg sitter og gråter aleine og fortvila.
Mer enn en gang har du kommet ned til meg, satt deg ned sammen med meg, holdt rundt meg og hvisket;

"Lille venn, jeg er her sammen med deg, og jeg har ikke tenkt meg noe sted.
Jeg blir her så lenge du trenger det.
Så, når du er klar for det vil jeg hjelpe deg, løfte deg opp, et skritt av gangen.
Så, så kan vi gå sammen, videre mot målet, videre mot lyset i enden av tunnellen.
For, lille venn, det er lys i enden av denne tunnellen også!"

Jesus,
takk for at du er min
og,
for at jeg får være din.

krampa har ikke akkurat tatt meg...

Av forskjellige grunner har jeg vært en elendig blogger i det siste...
Skrivekløen har liksom ikke tatt meg heller, så det er ikke akkurat sånn at jeg ikke har kunnet la være å skrive.
Ikke har jeg følt meg så innmari inspirert heller.
Og da blir det bare tull uansett.
Isteden har jeg skrevet brev oppi hue mitt, og der har de blitt.
Så kanskje det er på tide å dele alle de tankene Gud har gitt meg i det siste?

Jeg har merket at Gud jobber veldig i perioder med meg,
og ofte går det treigt, det kan liksom være det samme temaet i flere måneder,
kanskje også et år!
Men det betyr vel kanskje at det er viktig,
og at han virkelig vil at jeg skal skjønne hva han prøver å si meg!
Så, snart, meget snart kommer det et nytt "Gud som snakker til Linn" innlegg her,
men ikke akkurat nå,
for nå er det et lite mount everest laget av nyvaskede klær som venter på meg.
Jeg har ventet en stund for å se om de kanskje brettet seg sammen og la seg i skapet av seg selv, men nei da, ikke denne gangen heller...
Men når jeg har tid, da! DA skal jeg skrive!!

So long

kvikklunsj og appelsiner

Så var det påske igjen da...
idylliske drømmer om ski i solskinnet,
appelsiner og kvikklunsj og rykende varm kaffe i solveggen.
Påske-egg,
påske-krim,
påske-nøtter og
påske-kyllinger...
Åh!!.. er så lei av det styret der as'!

Hva skjedde med
påskelam,
nattverd,
korsfestet frelser?

Har vi seriøst byttet ut Jesus med en kylling??
Jesus ække' mye kylling as'!
Han er den tøffeste jeg vet om!
Han er helten min
BIG time!!

De svarte hullenes dype brønner

De svarte hullene
de er der for å sluke meg
de er der for å fortelle meg at det ikke er noe håp for meg
de er der for å trykke meg ned
for å fortelle meg at jeg ikke duger til noe
De er der for å ete meg opp fra innsiden

De svarte hullene
de virker dypere enn noen sinne
De vil sluke meg
gjøre det umulig for meg å klatre opp igjen

De svarte hullene
de har sleipe vegger
glatte tunger - løgnaktig tale
og brennende piler

De svarte hullene
de vil sluke meg

Jeg prøver å gå rundt
Jeg prøver å hoppe over
Jeg prøver å løpe fra de

Jeg lukker øynene

Og du dytter meg nedi

Jeg sitter der aleine
nederst i det svarte hullet
nederst i den tomme brønnen
som ikke gir noe liv

Jeg sitter der aleine
i det svarte hullet
i den tomme brønnen
Flammene vil sluke meg
tungene vil kvele meg
pilene vil bore seg igjennom hjertet mitt

Jeg prøver å klatre opp
men veggene er sleipe
Jeg prøver å se lyset
men det virker for fjernt
Mørket er virkelig
Flammene brenner
tungene hvisker
pilene skytes

Jeg legger meg ned
Gir opp
Hvisker til Gud
hjelp meg opp...
Og Han gjør det
løfter meg opp
Igjen og igjen
Så jeg kan se lyset

Lyset er her!
Det er virkelig
Det finnes

Men du er også virkelig
du står der
klar til å dytte meg ned i de svarte hullene igjen

Kampen er ikke over
De svarte hullene er der fortsatt
De vil fortsatt prøve å sluke meg

Men jeg er oppe i lyset
Det er her jeg hører til

Pilene har laget arr på hjertet mitt
tungene har laget blåmerker
og flammene bar brent bort noe av det som en gang var helt

Men tiden bringer legedom
Min bønn er at sårene må bli leget før jeg igjen møter de svarte hullenes dype brønner

for et fantastisk møte!!

Vi går på gudstjeneste...
søndag kl. 11:00,
hører en tale,
går ut igjen,
og så rangerer vi den etter hva vi føøølte!

Lovsangen kan være fantastisk,
talen kan være knallbra,
og vi tenker automatisk:
wow! For et fantastisk bra møte det var i dag!

Men hva gjorde det med deg?
Ble du forandret?

Gikk du derifra klokere enn når du kom?
Gikk du derifra ett skritt nærmere Gud enn når du kom?
Gikk du derifra med en lengsel etter å kjenne Gud bedre?
Gikk du derifra med nye tanker om deg sev?

Ble du forandret?

Det er ikke de gode følelsene som gjør oss mer lik Jesus!
Det er ikke den gode lovsangen eller de gode talene som gjør oss mer lik Jesus!

Det er i hverdagen,
når vi tar de kjipe avgjørelsene at vi blir mer lik Jesus.
Det er i hverdagen,
når vi velger å legge ned våre egne tanker og meninger til fordel for Guds sannhet at vi blir mer lik Jesus.
Det er i hverdagen,
når vi lar Jesus prege livene våre, at vi blir mer lik Han.

Jeg sier ikke at vi ikke skal gå på gudstjeneste,
langt ifra!
Men jeg sier at det er ikke pastoren din eller ungdomslederen din eller vennene dine som først og fremst skal prege deg.
Det er Gud - ene og alene!


"Ha Gud som forbilde dere som er hans elskede barn" - efeserbrevet 5:1

Å leve et liv for andre...

Gud har gjort noe med meg.
Med hjertet mitt.

Han har gitt meg et nytt hjerte.
Et hjerte som er istand til å elske.
På en helt ny måte.

Jeg blir så innmari glad i mennesker rundt meg.
Men det gjør så vondt!

Det er vondt å se unge mennesker kaste bort livet sitt,
og vite at jeg er en av de få menneskene som ser potensialet de eier,
som vet at de kan bli så mye mer enn de er.

Det er vondt å se unge mennesker ta på seg den ene maska etter den andre fordi de er redd for å face mennesker uten,
når jeg har sett den fantastiske personen som bor bak den,
og samtidlig vet at jeg er en av de få som gidder å lete bak maskene.

Det er vondt å se unge mennesker som sliter og har det trøblete,
og samtidlig vite at jeg sitter med løsningn,
men de vil ikke ha den.

Og jeg får så lyst til å leve livene for dem,
jeg får så lyst til å ta valgene for dem,
jeg får så lyst til å ta på meg alle deres problemer og sorger,
for jeg vet hvor jeg kan legge dem...

Men jeg kan ikke leve noe annet liv enn mitt eget,
jeg kan ikke ta noen andre valg enn mine egne.

Det eneste jeg kan gjøre er å be for de.

Men er ikke det egentlig det beste jeg kan gjøre?
Når jeg vet at Han som hører bønn er i stand til å gjøre mer enn alt jeg ber om og forstår?
Når jeg vet at ingenting er umulig for Han som hører min bønn?

Så må disse unge menneskene ta sine egne valg,
så må disse unge menneskene gå igjennom sine egne problemer,
så må disse unge menneskene selv leve sine liv.

Men fordi de har noen som elsker de og ber for de,
vil kanskje veien bli annerledes enn de hadde trodd.
Så vil de kanskje en dag se at det som en gang var så vondt har blitt snudd til noe godt.

For jeg vet nemlig at Han som hører bønn,
Han er en mester på å snu det negative til noe positivt,
og Han kan trylle med mennesker.
...Fordi Han elsker dem!