De svarte hullene
de er der for å sluke meg
de er der for å fortelle meg at det ikke er noe håp for meg
de er der for å trykke meg ned
for å fortelle meg at jeg ikke duger til noe
De er der for å ete meg opp fra innsiden
De svarte hullene
de virker dypere enn noen sinne
De vil sluke meg
gjøre det umulig for meg å klatre opp igjen
De svarte hullene
de har sleipe vegger
glatte tunger - løgnaktig tale
og brennende piler
De svarte hullene
de vil sluke meg
Jeg prøver å gå rundt
Jeg prøver å hoppe over
Jeg prøver å løpe fra de
Jeg lukker øynene
Og du dytter meg nedi
Jeg sitter der aleine
nederst i det svarte hullet
nederst i den tomme brønnen
som ikke gir noe liv
Jeg sitter der aleine
i det svarte hullet
i den tomme brønnen
Flammene vil sluke meg
tungene vil kvele meg
pilene vil bore seg igjennom hjertet mitt
Jeg prøver å klatre opp
men veggene er sleipe
Jeg prøver å se lyset
men det virker for fjernt
Mørket er virkelig
Flammene brenner
tungene hvisker
pilene skytes
Jeg legger meg ned
Gir opp
Hvisker til Gud
hjelp meg opp...
Og Han gjør det
løfter meg opp
Igjen og igjen
Så jeg kan se lyset
Lyset er her!
Det er virkelig
Det finnes
Men du er også virkelig
du står der
klar til å dytte meg ned i de svarte hullene igjen
Kampen er ikke over
De svarte hullene er der fortsatt
De vil fortsatt prøve å sluke meg
Men jeg er oppe i lyset
Det er her jeg hører til
Pilene har laget arr på hjertet mitt
tungene har laget blåmerker
og flammene bar brent bort noe av det som en gang var helt
Men tiden bringer legedom
Min bønn er at sårene må bli leget før jeg igjen møter de svarte hullenes dype brønner
1 comment:
jeg føler noen ganger jeg er i et svart hull. Men å ha det bra hele tiden kunne kanskje blitt kjedelig etterhvert, det får man vel til å sette mere pris på lyset etter å ha vært i mørket. Er man i lyset hele tiden blir det kanskje bare en selvfølge man blir lei av. Og det viktigste er vel at de svarte hullene gjør oss avhengig av Gud og minner oss på at vi bare er skjøre mennesker som trenger en frelser!
Post a Comment