Wednesday, November 26, 2008

hide and seek



Vi forsov oss i dag,
igjen!

Jeg måtte kjøre Victoria til skolen, og det siste de to minste spurte om før jeg satte meg i bilen var;
"kan vi få makaroni med brun saus på?"
Hvorpå jeg svarte;
"Nei, ikke til frokost!!"

Når jeg kom hjem satt de under spisebordet og spiste makaroni med brun saus!!

Da kom jeg på Adam og Eva i edens hage.
De spista av eplet som Gud hadde sagt de ikke fikk spise av,
og når de hørte at Gud kom gjemte de seg!
Hvorfor?
Fordi de visste at de hadde gjort noe galt.

Og sånn er vi fortsatt,
til tross for at vi vet at Jesus har tatt all vår synd på korset så vi kan stå feilfrie og hellige fremfor Gud.
Det er fortsatt vår synd som skiller oss fra Gud.
Den enete forskjellen er at denne gangen er det ikke Gud som støter oss bort fordi vi er så full av synd.
Denne gangen er det vi som gjemmer oss for Gud fordi vi er så full av synd.
Når vi har gjort noe galt, noe vi vet at Gud ikke setter særlig stor pris på,
da trekker vi oss bort fra han.
Bevisst eller ubevisst.
Fordi vi er flaue, sinte på oss selv og ikke synes vi fortjener å bli elsket av Gud.

Men istedenfor å gjemme oss for Gud og trekke oss unna han,
burde vi heller be om tilgivelse, leve i lyset.
Det er jo det han ønsker!
Han står med åpne armer og venter på din bønn.

For Gud er bare en bønn unna.
Alltid.
Uansett.




1. mos. 2:8-9
Da hørte de Herren Gud som vandret i hageni den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte segfor ham mellom trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham; "Hvor er du?"

1. Joh. 1:9
Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

Tuesday, November 25, 2008

Å være et forbilde


Noen ganger kan jeg ikke fatte og begripe at Gud har gitt meg den tillitten han har!
Hva har jeg gjort for å fortjene det?
Ingenting!
Men han har altså gitt meg denne tillitten...

tilliten til å være et forbilde,
tillitten til å ta vare på mennesker,
tillitten til å tale inn i livet til mennesker,
tillitten til å påvirke mennesker rundt meg...

Da må han da ha tro på meg!
Stor tro på meg!

Jeg ville aldri gitt noen jeg ikke hadde tillitt til ansvaret for barna mine!
Så sånn må det vel være for Gud også?
Da betyr det altså at han har tro på meg!

Han har
tro på min dømmekraft,
tro på at jeg lytter til han,
tro på at jeg handler ut fra det hjertet han har gitt meg!

Så da er jeg vel ikke så ille allikevel da.
Når Gud kan gi meg slik en tillitt,
han som kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv.

For han ser mitt potensiale.
Han ser alle menneskers potensiale!

Alt Gud fortsatt leter etter et kun et villig hjerte

Så vil HAN gjøre resten!