Når fortiden innhenter deg

Telefonen ringer... stemmen i den andre enden forteller meg det jeg har hørt så alt for mange ganger før, en venn fra mitt "tidligere liv" er død.

Og fortiden innhenter meg.

Det er så lenge siden jeg var gamle meg.
Det er så lenge siden jeg ruset meg.

Jeg har et nytt liv,
en familie,
Jesus!

Men sånne telefonsamtaler bringer tilbake gamle minner.
Gode, nære venner som aldri skjønte at et sted må det stoppe.

Så igjen kom telefonen...
igjen skal jeg i begravelse og face fortiden,
face de gamle vennene mine som fortsatt lever et liv i narko-hælvete!
Igjen må jeg sitte og gråte og se alle de triste skjebnene i øynene.

Jeg har et nytt liv,
en familie,
Jesus!
Jeg er lykkelig...

Men et liv er et liv,
fortiden blir ikke borte,
og noen ganger innhenter fortiden deg.

Denne gangen møter jeg den med kjærlighet!

Jeg håper at nok en trangisk skjebne skal vekke de til live,
få de til å se sannheten og innse at de ikke kan leve et slik liv!
Men innerst inne vet jeg...
Denne telefonen er ikke den første og ikke den siste...

Ida,
jeg er veldig lei meg for at det måtte gå sånn med deg.
Jeg skal holde sønnen din oppe i bønn resten av hans liv...
det er et løfte!

<3